Nina tester Tahini

Det var veggisdama til pappa som gjorde meg oppmerksom på tahini i vinter. 

Det var en merkelig guffe hun smurte på brødskiva og spiste sammen med urtepaste. Det luktet som et litt rart peanøttsmør. Det viste seg å være moste sesamfrø med olje. I tillegg til å bruke tahini som pålegg bruker hun og faderen den som ingrediens når de lager hummus. Akkurat dét var jeg åpen for, hummus er sunt og godt. Så jeg sprang av gårde og skaffet tahini til å lage hummus med. 

Å lage hummus selv ble ikke noen stor suksess. Omtrent samtidig som jeg eksperimentrte med den guffa, som liksom aldri fikk riktig konsistens under stavmikseren min, fant jeg også noen aldeles nommeverdige hermetikkbokser hummus med cumin på den lokale grønnsaksbutikken. Så hummusprosjektet strandet der, - sammen med et halvkilo ubrukte kikerter og et halvfullt glass tahini, som jeg hadde til hensikt å la omkomme av datostemplingen.
Men det gikk ikke gitt, for på lchf-bloggen har Frida lagt ut oppskrifter på massevis av karbofrie brødsorter. De er veldig gode. Oppskriftene består dels av et lass med sesamfrø, som jeg ikke pleier å ha i hus. Tahini derimot...  

Tahini funker veldig bra i baksten. Det smaker litt sterkt nøtteaktig, og lavkarbobrød har en tendens til å være mektige saker fra før av. Så nå har jeg kommet til at jeg skal begrense mengden tahini litt og heller spe på med noe fløte.Jeg lurer på om jeg skal prøve å lage lavkarbo pastadeig snart, da spiller nok tahini en sentral rolle. Hvis du kommer meg i forkjøpet ved å prøve+feile pastadeig OG deler erfaringene dine blir jeg SÅ takknemlig at jeg skylder deg en lørdag! 

God middagsplanlegging.