Alt det gode

I det siste har jeg vært mer aktiv på en lchf-gruppe på Facebook. Og jeg begynner å se noen pussigheter som alle de ferskeste lchf'erne tydeligvis må gjennom. Etter nærmere fem år på lavkarbo, og snart fire på lchf vil jeg gjerne dele noe jeg føler sterkt for.

Mange strever med spørsmål som;

"Men hva kan i alle dager jeg spise da?"

Frida: LCHF-bloggen

 Og det er vel egentlig det spørsmålet som gjør noen forutinntatt ovenfor LCHF i utgangspunktet. Men jeg tror ikke at det er et problem som er spesielt for lchf, det er et problem for hele samfunnet. Det ble ganske merkbart da Helene i Puls lanserte sitt eksperiment "Smart Fat, Slow Carb", et eksperiment jeg personlig syntes var ganske fornøyelig. (Selv om det ikke er LCHF.) Folk vet ikke hvordan de lager mat lenger, de spiser bare tall. Bare se på de formlene folk slenger rundt seg med fordeling av kalorier på næringsgrupper når de sverger til ulike dietter. Formlene er indikatorer, men bare en veldig liten bit av sannheten.

Kostholdet vårt er så mye mer enn kalorier! Kostholdet vårt er vitaminer og mineraler, fiber, antioksidanter og variasjoner over dem. Grønnsaker har blitt avspist som kjedelig mat veldig lenge. Men de bør faktisk være den største delen av kostholdet vårt. Ja, med lchf også! Bare se på lista til Bama med grønnsaker som har lavt innhold av karbohydrater. Det er jo et hav av muligheter! I tillegg tilbyr Bama gode beskrivelser av tilberedning hvis du ikke kjenner grønnsakene. Virkelig: Bama er en skattekiste!

Bama

Istedenfor å ha en svett gulost i kjøleskapet som du tenker på som "ost", kan du kanskje ha fire/fem fete oster med ulike smaker. Ha seterrømme, creme fraiche og fløte tilgjengelig. Fet kokosmelk, ulike oljer. Sjekk ferskdisken på Ica etter sesongens fisk, det finnes masse gode tips på nettet om hvordan du tilbereder dem. Og betjeningen er ofte villige til å rense fisken for deg, hvis du kommer utenom rushet. Plukk med deg et bredt utvalg av nøtter og frø på din neste handlerunde. Hopp ned i frysedisken og rask med deg et utvalg av de små, grønne posene.

Drit i ferdiglagde spesialprodukter merket med lavkarbo. De er laget av en karbohydratfiksert industri uansett, bare se på såkalte lavkarbopølser! Drit i lchf-produkter. Lag ting sjøl. Det er en overgang, men det er mye mer spennende. Det er først når du begynner å bruke råvarer at du lærer om deg sjøl og hva kroppen din trives med. Og om hvordan smaken din utvikler seg når du har droppet alt sukkeret og stivelsen. Titt på lchf-bloggen til Frida for en god start. Finn deg noen kjappe måltider du liker, så du slipper å inngå kompromisser når du er sliten.

Drikk vann, tøy og bøy, spis grønnsakene dine. Det er så mye god der ute. Lykke til!

Jojo anno 2014

Siden jeg begynte å kutte karbohydrater for tre og et halvt år siden har det alltid vært en braksuksess. Mens jeg jobbet i 2011 og i noen ferier har det gått ganske glatt å velge lavkarbo, men mens jeg har studert har alle former for ruteriner og kresenhet vært vanskelig. Jeg har ikke hatt kontroll med min egen døgnrytme, jeg har vært prisgitt ganske utradisjonelle former for gruppearbeid med varierende suksess på det personlige plan. Nå er jeg i teorien ferdig med å studere og føler meg tryggere på å ta full kontroll over eget kosthold igjen.

I løpet av sommeren 2012 trente jeg meg ned i -30 kg, sammenlignet med startvekten i 2011. Siden den gang har jeg variert en del, men ligger ganske stabilt på -20 nå. Jeg føler meg litt stor, og vet at jeg bare trenger å gå ned ca 5 kg for å være veldig komfortabel i egen kropp.

Men hovedmotivasjonen min er at jeg føler meg så mye bedre uten karbo. Jeg husker ikke hvor mye jeg har dokumentert tidligere, men kort fortalt;

• Dårlig respons på høy-GI-mat, spesielt i perioder med lite trening og søvn.
• Mistanke om insulinresistens. Jeg opplever mye ubehag ved store blodsukkersvingninger, blir tung i hodet av feks poteter og sovner øyeblikkelig av sukkerholdig brus. Søvnen som følger varer i ca tre timer. Å kalle det søvn er igrunn litt overforenklet. Det kjennes som om jeg strever for å beholde bevisstheten, og jeg lykkes aldri. Uten unntak. Når jeg våkner er det som å ha en tung fyllesyke, jeg er tørst og uvel i lang tid.
• I de periodene der jeg forsøker å overholde en såkalt "balansert" diett kjenner jeg meg konstant smådårlig og babler stadig vekk om at jeg "brygger på noe". 
• Alle disse symptomene forsvinner fullstendig når jeg kutter ut karbene. 

Min nye samboer er veldig støttende til ideen om at jeg kommer meg tilbake til ketose igjen. Det er en viktig faktor for å kunne komme i gang. Jeg kjenner at det vil kreve en del prøving og feiling likevel. I sommer klarte jeg meg ganske lenge, til slutten av oppholdet i Paris, så det er oppmuntrende. 

Jeg vil gjerne introdusere ketose som en varig løsning, og eksperimentere med å øke karbomengden per dag til jeg kan spise rotgrønnsaker, tomater, løk og yogurt uten å gå ut av ketose. Det vil kreve en del arbeid, så krysser fingra. :)

Maten jeg ikke spiste

Jeg husker all god mat jeg noen gang har takket nei til, passert eller forsaket for å være sunn. Hver eneste burger, pizzabit, påmmfri, pølse, de ekstra skivene med godt pålegg, kjøttkaker og saus.
Hver eneste godbit jeg har passert er lagret i minnet mitt. Sjokkerende mange husker jeg både tid og sted fra, resten er lagret som en opplevelse av mangel, tap og bitterhet. Et trykk i hodet som har pleid å være med på å gjøre meg stresset rundt måltider. Å være mett er ikke alltid nok, jeg må kompensere for all den andre gode maten jeg ikke spiste.

Det vil si; alle gobiter jeg forsaket frem til jeg begynte på ketosediett. Å takke nei til karbomat er ikke en forsakelse som fester seg i minnet. Det fremkaller ingen stressreaksjon. Jeg savner ingen karbomat. Så hvem var det som ikke kunne leve uten brød og pasta her? Det er ikke meg du snakker om ihvertfall. Av oss to er det meg som klarer å gjøre en stor forandring i livet mitt. Gå og regn på din egen parade.

Hipsterslankere ber ikke om tillatelse

.

Kjøss meg baklengs!