Jeg husker all god mat jeg noen gang har takket nei til, passert eller forsaket for å være sunn. Hver eneste burger, pizzabit, påmmfri, pølse, de ekstra skivene med godt pålegg, kjøttkaker og saus.
Hver eneste godbit jeg har passert er lagret i minnet mitt. Sjokkerende mange husker jeg både tid og sted fra, resten er lagret som en opplevelse av mangel, tap og bitterhet. Et trykk i hodet som har pleid å være med på å gjøre meg stresset rundt måltider. Å være mett er ikke alltid nok, jeg må kompensere for all den andre gode maten jeg ikke spiste.
Det vil si; alle gobiter jeg forsaket frem til jeg begynte på ketosediett. Å takke nei til karbomat er ikke en forsakelse som fester seg i minnet. Det fremkaller ingen stressreaksjon. Jeg savner ingen karbomat. Så hvem var det som ikke kunne leve uten brød og pasta her? Det er ikke meg du snakker om ihvertfall. Av oss to er det meg som klarer å gjøre en stor forandring i livet mitt. Gå og regn på din egen parade.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar