Hipsterslankere ber ikke om tillatelse

.

Kjøss meg baklengs! Nå er visst halve landet på lavkarbodiett. Jeg kan selvfølgelig prøve å briefe med at jeg holdt på med dette allerede for fire år siden, men siden lavkarbodietter ble kommersialisert allerede på attenhundretallet og har vært systematisk anbefalt siden 1930-tallet føler jeg at jeg har lite å slå i bordet med, sånn hipstermessig.

Men siden det norske folk er midt i oppvåkningen og mediene glir inn i agurktiden, har kostholdseksperter begynt å uttale seg i alle aviser. Og det er visst ikke bare-bare å gå på lavkarbo, man skal passe seg og unngå kolestrol og passe seg for å hive seg på en i verste fall usunn svindel blablabla. 
Jeg har faktisk valgt å styre unna alle de artiklene. I begynnelsen stred dietten mot all sunn fornuft, jeg har vært igjennom min egen fase med tvil og uvitenhet allerede. Jeg har ikke lyst til å rote noe mer rundt i den.

Jeg velger heller å dels lene meg på garantiene fra leger i de bøkene jeg har lest som forsikrer at dette kostholdet er helt trygt. Men aller mest lener jeg meg på dette: Jeg spurte aldri om noen leger om tillatelse til å bli feit!

Jeg ba aldri om noens anerkjennelse for mitt kosthold da klærne mine ble for små og lårene for store. Og jeg skal pokker ikke begynne å be om godkjenningsstempel nå som jeg kymper meg inn i dem. Jeg er i et prosjekt, jeg ber om moralsk støtte fra fellow lavkarbere. Jeg ber ikke om at noen skal utfordre meg og min allerede skjøre selvdisiplin til noen medisinsk og i verste fall demoraliserende debatt om den ALLER riktigste og ALLER flinkeste måten å slanke seg på. Æ gidd itj!  En eller annen utrolig disiplinert flinkis skal få leke med den klassise lavkaloridietten. Det her funker for meg. 

Karbokutt Halleluja.