 |
| Ukas mugshot |
En liten statusrapport med tall nederst. :)
Nå er det tre uker siden jeg kjøpte Ketolyseboka. Da hadde jeg allerede gjennomlevet tre smått frustrerende uker som jojjoslanker. Boka var heldigvis et røverkjøp, jeg fikk peiling på hvor jeg feilet. Og i løpet av den første uka etter at jeg kjøpte boka fikk jeg jo bra resultater. Men i løpet av de siste tre ukene har jeg vært syk i to av dem, så jeg har hverken klart å drikke så mye som jeg skulle (au i svelget) eller bevege meg så mye som jeg må for å holde forbrenningen i gang (au i resten av kroppen). Og hostesaften alene inneholdt så mye sukker at det velta ketosen min i i hvert fall en uke.
Nå er det tre uker siden jeg kjøpte Ketolyseboka. Da hadde jeg allerede gjennomlevet tre smått frustrerende uker som jojjoslanker. Boka var heldigvis et røverkjøp, jeg fikk peiling på hvor jeg feilet. Og i løpet av den første uka etter at jeg kjøpte boka fikk jeg jo bra resultater. Men i løpet av de siste tre ukene har jeg vært syk i to av dem, så jeg har hverken klart å drikke så mye som jeg skulle (au i svelget) eller bevege meg så mye som jeg må for å holde forbrenningen i gang (au i resten av kroppen). Og hostesaften alene inneholdt så mye sukker at det velta ketosen min i i hvert fall en uke.
Så jeg har ENDA ikke opplevd å begynne på det fantastisk raske vekttapet som ”alle andre” kan skryte av. Moralen vingler litt. Ting har ikke gått som planlagthittil, jeg har hatt lyst til å bryte. Men jeg har faktisk ikke hatt så veldig lyst til å spise karber av den grunn. Bare lyst til å gi opp, kaste inn håndkleet og krype inn i skapet. Ingen spising, ingen tenking.
Men, som en ren inkurie fra den øvre jojoslankerhimmelen: Da jeg kjøpte boka kom plutselig sambo med på laget! Han er en av de som opplever så fantastiske resultater på så kort tid at … at… at jeg blir veldig inspirert! Jeg mente egentlig å skrive noe om frustrasjon og misunnelse, siden jeg var syk og ikke kunne slenge meg med på reisen. Men det er mer inspirerende enn frustrerende.
Siden sambo kom med har vi begynt å ta kosttilskuddene anbefalt i boka for å hjelpe forbrenninga på plass.
Gubben har fått i gang mosjonsrutiner; han forelsket seg i min 6 kg kettlebell, surfer på treningsvideoer og jogger. For min del; TaekwonDo-klubben min har tatt sommerferie, men jeg får holde treninga i gang hjemme fremover på ett eller annet vis. I går skaffa jeg nye lisser til joggeskoa mine og jeg har funnet frem hoppetauet. Og det er mer enn slitsomt nok å øve på mønstere, så det kan bli mye Dan Gun på terassen hjemme.
Jeg har trua!
Rapport:
 |
| :) |
Jeg har ikke dag-for-dag statistikker denne gang, men det er kanskje like greit.
Siden fredag for to uker siden har jeg gått ned 0,7 kg. Totalt vekttap: 5,2 kg.
Mål av armer, liv, hofter og lår viser 5,5 cm mindre enn da, totalt har jeg mistet 19,5 cm. Det er jeg ganske fornøyd med.
Karbokutt Halleluja! :)
Det er jo centimetrene som faktisk betyr noe, ikke vekta, så heia heia! At du har gått ned nesten et kilo på to uker er i utgangspunktet ganske bra uansett det, så du har INGEN grunn til å klage over det. Hvis jeg leser noe mer klaging om hastighet, så knøvler jeg deg. Så det så.
SvarSlettP.S. I hate you guys.
PS: <3 U! :) Høsten kommer.
SvarSlett