I løpet av sommeren 2012 trente jeg meg ned i -30 kg, sammenlignet med startvekten i 2011. Siden den gang har jeg variert en del, men ligger ganske stabilt på -20 nå. Jeg føler meg litt stor, og vet at jeg bare trenger å gå ned ca 5 kg for å være veldig komfortabel i egen kropp.
Men hovedmotivasjonen min er at jeg føler meg så mye bedre uten karbo. Jeg husker ikke hvor mye jeg har dokumentert tidligere, men kort fortalt;
- Dårlig respons på høy-GI-mat, spesielt i perioder med lite trening og søvn.
- Mistanke om insulinresistens. Jeg opplever mye ubehag ved store blodsukkersvingninger, blir tung i hodet av feks poteter og sovner øyeblikkelig av sukkerholdig brus. Søvnen som følger varer i ca tre timer. Å kalle det søvn er igrunn litt overforenklet. Det kjennes som om jeg strever for å beholde bevisstheten, og jeg lykkes aldri. Uten unntak. Når jeg våkner er det som å ha en tung fyllesyke, jeg er tørst og uvel i lang tid.
- I de periodene der jeg forsøker å overholde en såkalt "balansert" diett kjenner jeg meg konstant smådårlig og babler stadig vekk om at jeg "brygger på noe".
- Alle disse symptomene forsvinner fullstendig når jeg kutter ut karbene.
Min nye samboer er veldig støttende til ideen om at jeg kommer meg tilbake til ketose igjen. Det er en viktig faktor for å kunne komme i gang. Jeg kjenner at det vil kreve en del prøving og feiling likevel. I sommer klarte jeg meg ganske lenge, til slutten av oppholdet i Paris, så det er oppmuntrende.
Jeg vil gjerne introdusere ketose som en varig løsning, og eksperimentere med å øke karbomengden per dag til jeg kan spise rotgrønnsaker, tomater, løk og yogurt uten å gå ut av ketose. Det vil kreve en del arbeid, så krysser fingra. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar