Jeg kan med svært intense og blandede følelser melde at jeg akkurat har tilberedt og fortært den ultimate lavkarbopizza. Uten tvil! (Vi snakker pizzabunn her)
Gledelige følelser, fordi den var perfektfantastisk, mutte følelser fordi jeg ikke rakk å ta bilde av den og fordi den ble laget delvis på slump. Jeg er ikke helt sikker på at jeg vil klare å gjenskape den igjen.
Bunnen er Fridas, men jeg målte ikke ingrediensene å nøye. Fløten for eksempel, tok jeg fullstendig på random. Jeg pleier å lage opp en fjerdedel av deigen av gangen og steker den i en 9" springform. Hvorfor springform spør du? Fordi jeg til å begynne med lagde større prosjoner av gangen som var mindre elegante i formen. De trengte litt støtte den gangen. *mimre*
Men; da jeg la deigen i forma i dag var den deig, ikke røre. Jeg flatet den godt ut på underlaget med våte fingre og den var smekker. Jeg tror dog det viktigste trikset var å la bunnen steke m e r e n n l e n g e n o k . Det har jeg ikke vært så flink til før, jeg har bare latt den bli gyllen.
Kjennetegnene som løsnet jubel var en fast, luftig, nesten sprø bunn. Jeg trengte ikke å spise den med kniv og gaffel; jeg kunne skjære den i fire biter med rullekniven og den tålte vekten av en anselig mengde fyll uten å bli noe svare klin.
Så JEG tror jeg skal lage to til i morgen tidlig og ha til frokost og lunsj. Yummi. :)
Må testes :)
SvarSlett