Det vil kanskje virke litt pussig at jeg vil "ta tid til ettertanke" såpass tidlig i Prosjekt Karbokutt.
Men, som ofte er tilfellet når jeg tar viktige beslutninger, skjedde beslutningen om å kutte karbohydrater helt spontant. Tirsdag for tre uker uker siden kom plutselig ett av de øyeblikkene der jeg plutselig oppdaget at jeg hadde bestemt meg for å gå inn i ketose. Så det skjedde relativt kjapp da jeg endelig fikk huet ut av røven. og det er vel og bra å være beslutningsdyktig *ta en kunstpause for å la mitt eget kompliment gli inn* Men den harde sannhet er; Failing to plan is planning to fail. Jeg må se litt fremover hvis dette skal gå. Kalenderen sier at vi er i slutten av mai. Sommeren står for døra og er kanskje ikke tiden for å satse på ketosedietter.
Men, som ofte er tilfellet når jeg tar viktige beslutninger, skjedde beslutningen om å kutte karbohydrater helt spontant. Tirsdag for tre uker uker siden kom plutselig ett av de øyeblikkene der jeg plutselig oppdaget at jeg hadde bestemt meg for å gå inn i ketose. Så det skjedde relativt kjapp da jeg endelig fikk huet ut av røven. og det er vel og bra å være beslutningsdyktig *ta en kunstpause for å la mitt eget kompliment gli inn* Men den harde sannhet er; Failing to plan is planning to fail. Jeg må se litt fremover hvis dette skal gå. Kalenderen sier at vi er i slutten av mai. Sommeren står for døra og er kanskje ikke tiden for å satse på ketosedietter.
Sesong for frisk frukt og grønt på sitt beste og sosiale måltider jeg ikke nødvendigvis tilbereder selv.
Det kan bli vanskelig å holde seg unna jordbær, vannmelon, potetsalat, iskrem og drinker.
Det er få av disse utfordringene som egentlig er noen trussel mot ketose i moderate mengder. Men moderasjon er et stort problem for meg, ihvertfall så lenge jeg spiser karber. Når jeg spiser karber er det utrolig hvor store mengder jeg kan stappe i meg uten spor av tilfredsstillelse.
Karbofritt kan jeg spise små porsjoner mat og være glad til, kjenner ingen cravings og har en god indre ro. Det er en utrolig stor forskjell. Er den roen verd å ofre?
Jeg tror det å markere sommeren med sommermat er viktig for mentalhelsa mi. En ting er sjelefreden i sommer, men når høsten kommer bør jeg ha ladet opp med gode minner og visshet om at jeg nøt de varme månedene, hvis ikke ryker forstanden innen januar. Her er jordbær og vannmelon et stort poeng. Men ingen stor karbotrussel der. Kanskje det finnes løsninger for å kombinere behovene... Hvis jeg rapper min fars ismaskin kan jeg fylle fryseren med hjemmelaget is, holde meg med nammenam hele sommeren igjennom og ikke føle at jeg har ofret et øyeblikk. Jeg innbiller meg at Fridas burgerbrød vil redde mange grillkvelder. Resten vil bli reddet av rent grillet kjøtt, salater, grillede grønnsaker, skalldyr og å følge sesongens råvarer.
Høsten er kanskje egentlig mer egnet for tunge proteinmåltider. Men i mellomtiden får jeg kanskje en smashing variert sommermeny? Det gleder jeg meg til! Resten får jeg ta som det kommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar